Takk så mye til @svale som tvitret sin brukererfaring :) slik at jeg også bare MÅTTE prøve.

Slik gjør du:

• gnikk og gnukk litt med iLibero på alu-skroget
• ikke la tørke
• tørk umiddelbart over med tørkepapir eller tørkeklut
• sim sa la bim – done
• kan gi en litt sticky feeling umiddelbart, men det “slites” fort vekk. Eventuelt kan du vurdere å fjerne stickyness om du fukter tørkepapir/kluten forsiktig

• Bilder fra Ulriken Utfor 2011

Det har seg slik at det langs bybane-traséen ved Nygård er anlagt et bredt og fint fortau. På dette fortauet er det plantet trær, og disse vender så ut mot et sykkelfelt. Hagesingelen, ja den er lagt i store mengder rundt hvert tre.

Hagesingelen er fin. Den er hvit. Og, vesentlig i denne sammenheng, den har sylskarpe kanter.

Problemet: Hver dag havner hagesingelen inn i sykkelfeltet. Om det kastes eller sparkes inn av folk på vei hjem etter lystige nattetimer på byen vet jeg ikke, det er egentlig ikke så interessant – det som derimot er interessant er at hagesingelen blir et problem for syklistene. Sykler en terrengsykkel med grove dekk er ikke problemet verre enn at man risikerer å punktere. For den som sykler landeveissykkel med tynne, steinharde dekk derimot, er løs grus og småstein i veibanen rett og slett jævlig ubehagelig. I verste fall tryner du. Eventuelt ryker du på en punktering, kjører i sikk-sakk for å unngå slagene – eller – kjører utenom. Utenom vil i dette tilfelle bety at man legger seg ut i veibanen.

Bergen er full av konfliktsoner der bil og sykkel møtes til duell. Denne aktuelle konfliktsonen er helt unødvendig!

Oppfordring: Kjære Bybane, Bergen kommunen, parkansvarlige, anleggsgartnere eller hvem det måtte være som har evne, kapasitet og myndighet til å gjøre noe med det. Hvorfor hagesingel med sylskarpe kanter? Er det fordi det ser pent ut? Kunne dere vært så snill og vurdert legge jord, trov eller lignende rundt trærne i stedet?

Takk for oppmerksomheten.

Vi nådde ikke skiløypene på Totland i dag. Bilkøene ville det anerledes. I stedet stoppet vi et par hundre meter før de fleste andre, og stabbet oss rett ut på bondemarken.

Ut i ukjent terreng uten å vite hvor sporene leder. Vi var i skyggen ved en liten bekk, og kulden rev i nesen. Solen lokket lenger frem, og syvåringen ledet an.

Over en liten bro ute på engen. Opp en liten bakke. Så kjempet vi oss opp en stor bakke. Syvåringen fortsatt først. Dernest pappa trekkende på toåringen som gratispassasjer på rattkjelken.

Over en liten slette. Steg over et lite gjerde, og der – lå plutselig bakken. Skibakken. Og nedenfor, en stor eng. Alt sammen badet i deilig, varm sol og snø med store, glitrende iskrystaller. Og, der var ingen andre. All den deilige snøen og plassen – bare for oss. Herlig!

Så vi slo “leir”. Av med skiene. Brukte kjelken som sitteunderlag. Fant frem kakaoen. Fylte full energitank.

Syvåringen i fiskebein opp bakken. Pappa etter trekkende på rattkjelken. Og vi satte utfor. Syvåringen på ski. Junior og pappa på kjelke. Hylte av glede. Rullet oss av kjelken i bunn av bakken.

“Jeg luller, pappa. Jeg luller”, sa toåringen og rullet rundt og rundt i snøen mens han gapskrattet. Så gikk vi til topps igjen. Og igjen. Og igjen.

Så tømte vi siste resten av kakao. Pakket sekken, satte kursen hjemover og var enige om at dette var faktisk enda mer morro enn å gå i løypene.

Hvordan kan det henge sammen?

Jeg oppgraderte for leeeeeenge siden til ADSL2 fra NextGenTel. Hastighet 20,000 (ned) og 1,000 (opp). Pris per mnd er 549,- fra NextGenTel. På ett eller annet tidspunkt har bredbåndsleverandøren endret navnet på mitt abonnement fra ADSL2 til Next2. Teknologien er fortsatt den samme og hastigheten er fortsatt den samme, men de har satt ned prisen til 448,- NOK per mnd. Kjempebra!

Betyr det at de korrigerer fakturaen til meg. Neida, det må de ha “aktivt samtykke til å gjøre”.

WTF?

Oppdaget ved tilfeldighet at de hadde satt ned prisen på abonnementet da jeg skulle betale faktura for 12 mnd. Fra kundeservice fikk jeg opplyst om at de ikke kunne sette ned prisen min, fordi jeg hadde et gammelt abonnement, og at jeg aktivt måtte bytte til Next2 for å få den nye prisen.

Fantastisk. Så, da er det bare å kjøre jo-jo for NextGenTel i fremtiden. Neste gang de skal gjøre et stort prisdropp kan de bare endre navnene på abonnementene slik at de blir “nye produkter”. Da slipper de sette ned prisen hos sine trofaste kunder.

Lurer på hvor mange andre kunder av NextGenTel der ute som betaler for mye.

I dag pakket vi derfor bilen. Lettpakking altså. Ski, sekk og en rattkjelke + to unger. Kursen ble lagt ut av Bergen sentrum. 25 minutter senere satt vi føttene i snøen ved skiløypene på Totland.

Syvåringen dro lystig i vei. Mens toåringen satte seg på plass bak rattet på en Stiga Snowracer hvor han kunne nyte turen – med pappa som trekkraft.

Opp en bakke, bort en slette, ned en bakke, opp en bakke, litt bortover, ned igjen og opp. Vi gikk noen hundre meter bare. Tok av oss skiene, bar snowraceren under armen opp på en høyde. Brukte snowraceren som sittebenk for de små, fyrte opp bål. Deretter inntok vi varm kakao, seigmenn, bokstavkjeks, et par småsjokolader og ei skive.

• Lenketips for turglade småbarnsfamilier på Vestlandet: bloggen Vill Vest

Så snudde vi og gikk hjem. Ned en bakke, opp igjen, litt bortover, ned en bakke, opp en bakke, bort en slette og ned en bakke.

Pakket i bilen. 2-3 timer hadde blitt til en fin-fin tur. Syvåringen strålte over å ha forbedret og mestret sin skiteknikk. Toåringen gliste fra øre til øre over å ha “gasset masse” i unnakjøringene med snowraceren.

Dernest kjørte vi hjem. 25 minutter.

Kort fortalt. Hurtigbåten jeg, og to kolleger, reiste med – fikk motortrøbbel. Farten ble redusert til “gangfart”  mens man forsøkte lokalisere og reparere feil. Kort tid senere fikk vi beskjed om at man gikk til nærmeste kai, og at buss ble satt inn for videre transport til Stavanger. Vi skjønte raskt at vi kunne blåse en lang vei i å nå frem til møtestart.

Alle kan være uheldige. Også Tide. Men, hva gjør du som vert (i dette tilfelle Tide) når uhellet er ute?

OK. Dette er ingen big deal, men da jeg skjønte at “dette kom til å ta tid” og at vi nå gikk til kai, så tenkte jeg at jeg i alle fall skulle kjøpe med meg en kopp kaffe i hånden.

Nei. Det gikk ikke. Rullegardinen var bokstavelig talt gått ned i kiosken om bord. Jeg så meg rundt, og der – ja der borte, blant passasjerene satt jaggu meg kiosk-damen. Jeg ruslet bort, og spurte vennlig om hun kanskje hadde litt kaffe stående til tross for at rullegardinen var gått ned.

- Nei. Vi er tom for kaffe, svarte hun vennlig.

- OK, sa jeg og snudde meg for å gå.

- Jeg helte den ut, fortsatte hun.

Jeg gikk tilbake til plassen min. Min kvinnelige kollega begravde ansiktet i hendene i ergelse over “typisk norsk kundeservice-innstilling” da jeg fortalte hvordan kaffe-jakten hadde endt.

TIPS TIL TIDE VED MOTORTRØBBEL

Etter turen har jeg blitt sittende igjen med noen spørsmål. Jeg frykter svarene.

Pølsene? Vaflene? Hvor endte de? På havets bunn?

Det er Vostopia som har utviklet spillet i samarbeid med Visit Voss, NCE Tourism – Fjord Norway og Visit Sognefjord. I spillet er Nærøydalen gjenskapt i 3D og basehopperne kaster seg ut fra kjente Nebbet i Gudvangen. Spilleren får poeng for løypevalg, triks, flygelengde og hvor godt man treffer landingssonene.

Lenker

• Spill Wingsuit Challenge på www.fjordnorway.com/wingsuit (du må laste en plugin først!)
• vostopia.com
• visitvoss.no
• sognefjord.no

Andre spilltips som kan være verdt å få med seg

• Nostalgisk til iPhone
• Green Day: Rock Band

I helgen slo jeg opp telt i Rosendal.

- Du kan sette bilen bak huset der borte. Jeg har akkurat gjort klar en ny parkeringsplass der. Om du ikke finner en plass du liker, så bare si fra hvor du vil at jeg skal slå gresset for lage deg en teltplass, sa den serviceinnstilte bonden som eide marken.

Selv satt han i gravemaskinen da vi ankom. Han la siste hånd på verket for å gjøre sesongklar Putball-banen han har på utmarken. Visstnok den første i Norge da den ble anlagt for noen år siden.

Noen minutter senere satt syvåringen i familien på hesteryggen. Hesten ble leid av datteren på gården.

I fjøset lå en kalv. Den var kommet til verden kvelden i forveien.

- Vi hadde melkekyr for noen år siden. Det hadde nesten alle her i området. I dag har vi bare noen dyr til kjøttproduksjon, sa bonden.

Litt senere på kvelden var arbeidsbuksen lagt til side. Fortsatt i arbeidsantrekk, men nå helkledd i sorte penklær. I kjelleren på hovedhuset hadde han dekket til middagsfest for 20 personer i lokalet som leies ut i lukkede selskap. Middagen var selvsagt laget på gården. En meny blant annet bestående av pølse produsert av søsteren til kona på gården. Fra høytalerne ble det blant annet spill jazz. Bonden spiller i jazzband kan du forstå.

Dagen derpå besøkte vi Baroniet Rosendal. Fra avstand så jeg datteren på gården vinke. Hun hadde spent en av hestene for den gamle hestevognen. Sikkert kjekt å ha som ekstrainntekt ved å transportere en og annen turist.

• Se bildene fra besøket på Baroniet Rosendal

Kvelden i forveien hadde jeg for øvrig kort diskutert Baroniet med bonden. For, han hadde jo jobbet der.

- Åh?

- Ja, sa han. Det er jo anleggsgartner jeg egentlig jobber som!

So there you have it! En norsk bonde. Tusenbein!

Gud, så jeg gledet meg til å gjøre noe annet. Sette 11 års erfaring fra web, mobil og sosiale medier ut i praksis på andre felt.

Og planen var klar

1. Lørdag 31. oktober stod jeg hos Eplehuset i Bergen. Endelig kunne jeg sparke Microsoft-plattformen midt i r…. og gå 100% for Apple. Akkurat denne lørdagen vil jeg kose meg med lenge. Jeg ruslet kanonfornøyd ut av Eplehuset med en nett 13″ MacBook Pro i en pose i den ene neven, og et 27″ tommers iMac-monster hengende tungt i den andre. Da jeg stod i parkeringsanlegget på City Park i Bergen sentrum var det umiddelbart én ting som slo meg: “om Apple nå lager iMac´ene større, så må jeg kjøpe større bil for å få med meg greiene hjem”.
2. Mandag 2. november kom, og jeg kunne digge meg med å kjøre opp to maskiner og gjøre meg kjent med herlighetene
3. Dagen etterpå skulle den egentlige jobben begynne langs to spor: 1) Starte bygge en plattform for å kunne tilby konsulent-tjenester innen sosiale medier, innholdsproduksjon for web og generelt utvikling av nettsider/konsepter 2) Sondere jobbmarkedet og forberede meg til jobbintervjuer
4. Senere samme dag. Småttisen på 15 mnd hoster. Skikkelig hoster. Gjett hvem som må være hjemme med sykt barn
5. Neste dag – hosting + feber. Jepp, småttisen har fått svineinfluensa. Dermed ryker de neste seks dagene. Det er umulig å få gjort et vettugt stykke arbeid foran skjerm med en febersyk, hostende, nesedryppende, luftveissyk liten kar som henger som klister i buksebenet
6. Neste uke – yes! Du er i himmelen noen minutter fordi småttisen har blitt feberfri. Du rekker akkurat å trekke pusten fornøyd et par ganger før skallebanken melder seg. Dernest melder hosten seg. Feberen. Muskelsmertene. Den dryppende nesen og de tette luftveiene. Oh yes, du har fått svineinfluensa du også!
7. Den neste uken går med til det samme. En s(v)innsyk skallebank får deg til å gå lange veier utenom dine flunkende nye Macs. Flere av dagene henger småttisen fortsatt i buksebenet ditt. Han skal jo tross ikke tilbake i barnehagen før det har gått maaaange dager (karantenetid)
8. Denne uken. Ahhhh. Endelig frisk. Småttisen er i barnehagen. Fri. Laaang frokost, kaffe, avislesning – og dernest en herlig dag med bare meningsløs (?) web-surfing for å komme i gjenge igjen.
9. Resten av uken – ting er på gli. Mulighetsvinduene som du måtte utsette åpningen av under svineinfluensaen er åpnet, og står fortsatt på gløtt. Det kribler igjen. Spennende dager i vente. Begynner samtidig på “gratis”-jobb for kjentfolk som trenger hjelp til å bygge web og tilstedeværelse i sosiale medier
10. Konstaterer at du er fit for fight

Hodet er igjen over vannet.