Små snøgleder

Det er så lett å tro at ting er mer komplisert enn det de egentlig er. Hele familien på skitur eksempelvis. Det første du glemmer er at for en syvåring og en toåring (2 1/2) så er det ikke mange dobbelttakene som skal tas før de selv mener å ha vært på ekspedisjon.

I dag pakket vi derfor bilen. Lettpakking altså. Ski, sekk og en rattkjelke + to unger. Kursen ble lagt ut av Bergen sentrum. 25 minutter senere satt vi føttene i snøen ved skiløypene på Totland.

Syvåringen dro lystig i vei. Mens toåringen satte seg på plass bak rattet på en Stiga Snowracer hvor han kunne nyte turen – med pappa som trekkraft.

Opp en bakke, bort en slette, ned en bakke, opp en bakke, litt bortover, ned igjen og opp. Vi gikk noen hundre meter bare. Tok av oss skiene, bar snowraceren under armen opp på en høyde. Brukte snowraceren som sittebenk for de små, fyrte opp bål. Deretter inntok vi varm kakao, seigmenn, bokstavkjeks, et par småsjokolader og ei skive.

Så snudde vi og gikk hjem. Ned en bakke, opp igjen, litt bortover, ned en bakke, opp en bakke, bort en slette og ned en bakke.

Pakket i bilen. 2-3 timer hadde blitt til en fin-fin tur. Syvåringen strålte over å ha forbedret og mestret sin skiteknikk. Toåringen gliste fra øre til øre over å ha «gasset masse» i unnakjøringene med snowraceren.

Dernest kjørte vi hjem. 25 minutter.